Denne artikkelen er gjengitt i sin helhet fra Morgenbladet: https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/09/idrett-og-andedrett

ASTMASKANDALEN
-Langrennsløper Martin Johnsrud Sundby ble i juli dømt for å brukt astmamedisin feil.
-I etterkant har det kommet frem at også friske skiløpere skal ha fått astmamedisin.
-Norges skiforbund har satt i gang granskning av disse påstandene.

 

– Er vi i en tillitskrise for norsk idrett?

– Jeg er ikke overrasket om folk nå er kritiske.

– Hva skyldes det?

– Enkelte uttalelser har skapt tvil om hvordan behandling av astma foregår, og skapt inntrykk av at friske utøvere bruker astmamedisiner.

– Et inntrykk av juks?

– Utøvere som bruker astmamedisin, føler seg stigmatisert. Kolleger får telefoner fra foreldre til unge utøvere som ikke vil ta astmamedisinen sin, de er redde for hva de andre tenker.

– Du er sjefslege i Olympiatoppen.

– Olympiatoppen har en helseavdeling med leger, fysioterapeuter, og spesialister innen blant annet lungemedisin, som vi snakker om nå.

– Denne opprullingen begynte etter dommen mot langrennsløperen Martin Johnsrud Sundby, som hadde overskrevet grenseverdiene for bruk av ventolin. Hva er det?

– En av flere medisiner som brukes mot astma, primært for å åpne luftveiene.

– Er det prestasjonsfremmende?

– Det diskuteres. Regelverket er endret flere ganger. På begynnelsen av 1990-tallet var det utstrakt bruk av astmamedisiner i mange idretter. Man mistenkte at noen brukte ventolin for å forbedre prestasjoner. Regelverket ble da strammet inn. Senere ble det gjort studier for å kartlegge om det var prestasjonsfremmende. Det internasjonale dopingbyrået, WADA, konkluderte at det ikke var det, så lenge du holder deg innen en viss grense. Så var Martin Johnsrud Sundby uheldig, eller omstendighetene førte til at han gikk over grensen. Når han da ikke hadde fritaksmelding, fikk han en dopingdom.

– Det sies stadig, som fra Erik Røste i Norges skiforbund, at «det er ingen konkurransefordel å ha alvorlig astma». Men alle som vinner i langrenn, har astma?

– Jo lenger du driver med idretten din, og jo høyere nivå, jo høyere er risikoen for å utvikle astma. Tre grupper ser ut til å være spesielt utsatt. En gruppe er svømmere, sannsynligvis på grunn av klorstoffet i luften i bassenget. En annen gruppe er dem som driver utholdenhetsidrett i kald luft, som langrenn og skiskyting. De puster store volumer. Maratonløpere og syklister rammes også, trolig på grunn av det forurensende bymiljøet de konkurrerer i. Vi ser også økt forekomst hos dem som driver idrett i ishaller, det ses i sammenheng med eksos fra ismaskinene.

– 42 av 61 norske OL-medaljer siden 1992 er ifølge VG vunnet av løpere med astma. Blant astmatikerne er Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Thomas Alsgaard, Marit Bjørgen, Petter Northug, Ingvild Flugstad Østberg, Maiken Caspersen Falla og Martin Johnsrud Sundby. Blir de gode fordi de har astma, eller får de astma fordi de er gode?

– De får astma fordi de driver langrenn på høyt nivå. Overflaten i lungene reagerer på den kalde luften, og de får en betennelsesreaksjon i lungene. De får en økt drive av et av systemene som styrer lungene, parasympatikus. Det fører til at lungene blir trangere. Legger du på miljøkomponenten, altså tilfører skitt og drit ned i lungene, så gjør det ikke saken bedre. Dette er en yrkesskade.

 

“Friske symptomfrie mennesker skal ikke ta medikamenter.”
ROALD BAHR


– Justyna Kowalczyk rammes tydeligvis ikke. Hun sier til VG: «Jeg tør å si høyt at bruk av astmamedisin som Marit Bjørgen gjør, gir direkte og solid hjelp til kroppen med å puste.»

– Jeg skal unnlate å kommentere det. Hun sier at hvis du har astma, bør du ikke drive med idrett. Hvis jeg var utøver med astma, ville jeg syntes det var ugreit.

– Lukas Udelhoven trener til syvkjemperen Ida Marcussen. Han mener ifølge VG at noen «tar en snarvei med astmamedisin, som bedrer restitusjonen og hjelper til å tåle hardere belastning».

– Hvis de gjør det, strider det mot alt vi står for.

– «Astmalegen» Kai-Håkon Carlsen er sentral. Hva er hans rolle?

– Han er professor ved Rikshospitalet, har vært ved Idrettshøgskolen i mange år, og senere spesialist her på Olympiatoppen. Han har i mange år gjort all lungefunksjonstesting og vurdering av utøvere med luftveissymptomer, henvist fra landslagene. I enkelte idretter undersøker han utøverne årlig.

– Hvis det bedrer resultatene å bruke astmamedisin, må det være viktig å ha en velvillig lege?

– Du skal lete lenge etter den legen hos oss, eller i Kai-Håkon Carlsen. En av våre viktigste oppgaver er å si til utøverne at «nok er nok, du har en øvre luftveisinfeksjon og risikerer astma hvis du fortsetter å trene like hardt». Vi har stoppet flere fra å trene, enn vi har medisinert.

– Siri Halle var landslagsløper på 1990- og 2000-tallet. Hun hadde ikke astma, men hevder ifølge VG at hun «ble bedt om å ta Ventolin» fordi «hun ville ha en fordel av å bruke det»?

– Da er vi tilbake til før innstramningen i 1994.

– Halle sier: «Jeg lurer på om antallet astmatikere ville vært det samme om det var en uavhengig lege som gjorde vurderingene.» Er legene for tett bundet til idretten?

– Hun peker på noe som kunne være en utfordring. Hvis legen blir utøverens største fan, er det et problem. Men mine kolleger ivaretar utøverens helse, og bare det.

– TV2 har meldt at astmafrie utøvere er blitt tilbudt medisinering som «forebyggende helsearbeid». Langrennslandslagets sportssjef Vidar Løfshus sa at lovlig astmamedisin kan brukes for å behandle luftveier. Det var da snakk om Atrovent og Pulmicort, blandet med saltvann og inntatt med en forstøver.

– Jeg ser at det er kommet uttalelser fra ulike hold som kan skape tvil om friske utøvere medisineres. Da må jeg gjenta: Vi medisinerer ikke friske utøvere. Punktum. Vi gir kun medisiner der vi har gjort undersøkelser og der medisinene forordnes av lege.

– Men han sier altså at…

– … Nå er vi over på Skiforbundets virksomhet. Jeg forstår at du spør, men jeg er nødt til å svare for Olympiatoppen, ikke Skiforbundet.

– Har Skiforbundet uttalt seg uklokt?

– Det har i hvert fall skapt uklarhet. Derfor er det klokt at skiforbundet har besluttet å oppnevne en gruppe som skal gjennomgå dette.

– Hvis utøverne har fått medisinene for «forebyggende helsearbeid», som Løfshus sier, ville du da kritisert det?

– Hvis jeg hadde kjennskap til noe slikt, ville jeg definitivt ha kritisert det.

– Stein A. Evensen…

– … Det er en sak hos Norges idrettshøgskole. Hvis det er denne artikkelen, der…

– … Det gjelder dette forskningsprosjektet som har vært mye omtalt de siste dagene. [Medisinprofessor Stein A. Evensen omtalte i en VG-kronikk en prosjektsøknad fra Norges idrettshøgskole, der 25 friske topputøvere i langrenn og skiskyting skulle teste tre astmamedisiners effekt på lungene, blant annet ventolin. Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) avslo søknaden, blant annet med «spørsmål om denne screeningen blant den absolutte idrettselite er forsvarlig og etisk godt nok begrunnet», journ. anm]. Evensen skriver: «Man trenger ikke være astmaekspert for å reagere på at friske, symptomfrie mennesker blir bedt om å ta tre forskjellige medikamenter» Hva tenker du om det?

– Der er jeg enig med Evensen. Friske symptomfrie mennesker skal ikke ta medikamenter. Vi medisinerer ikke friske mennesker, punktum.

– Dommen mot Sundby må ha vært et sjokk i din profesjon?

– Det var et sjokk for oss alle. Jeg håper at de undersøkelsene som er satt i gang, skal bringe klarhet. Hvis det avdekkes at det er praksis som er kritikkverdig, håper jeg det kommer frem. Da må det ryddes opp.

Advertisements